Verdt å vite om fett og kolesterol!

Det jeg skriver om her, er et sammendrag og en oversettelse av en grundig og god bok, av Sally Fallon, (Nourishing traditions). Den anbefales om man vil lese litt mer grundig om ernæring. I tillegg har jeg litt ekstra stoff. Nederst har jeg tatt bilde av kildene. Underveis skriver jeg kildene som tall i parenteser.

Det er mange i Norge som har fått fett skrekk, etter årevis med propaganda om at fett er farlig. I dette sammendraget skal jeg fortelle deg det motsatte. Fett er essensielt, ja helt nødvendig for en frisk kropp. Men hvilket fett, er ikke ett fett, det er av stor betydning.

Det er mye bra å si om fett. Først vil jeg nevne at man trenger fett for å få i seg fettløselige vitaminer; A, D, E og K. Uten disse vitaminene fungerer ikke kroppen din. Fett trengs også for at vi skal kunne ta opp mineraler og enda mer. Politisk korrekt ernæring nærmest demoniserer dyrefett, mye på grunn av kolesterolet, og presenterer det som skurken i kostholdet. Jeg har hørt så mange ganger det siste året; man skal begrense mengden rødt kjøtt. Jeg utfordrer deg til å lese litt videre, og se om du vil trekke noen nye slutninger.

Teorien om at det er en direkte forbindelse mellom mettet fett, høyt kolesterol og hjerte og karsykdommer kom bl.a. fra Ancel Keys på 1950 tallet. Mange forskere har i ettertid gått igjennom hans studier, og funnet mange feil. Men det var mye å tjene på dette, for de som ønsket å produsere frø oljer, og prosessert mat. Nathan Pritikin var en av de som jobber hardt for å fremme et kosthold med lite fett. Pritikin anbefalte en diett helt uten sukker, hvitt mel og prosessert mat. Han anbefalte fersk, ubehandlet mat, helt korn, og masse trening. Når folk gikk på hans diett, gikk de ned i vekt, fikk lavere blodtrykk og kolesterol. Det som fikk æren for disse resultatene og oppmerksomheten var at han hadde en diett med lite fett. Dermed begynte mange å trekke slutningene om at lite fett, fører til lavt kolesterol, og at dette er gunstig.

Dessverre begynte man å se at hans pasienter som gikk på denne dietten ble utmattet, fikk dårlig konsentrasjon, flere ble deprimerte, fikk betydelige mineral mangler, og flere gikk opp i vekt igjen. Pritikin som selv gikk på denne dietten fikk Leukemi, og tok selvmord når han så at dietten ikke fungerte.

Vi ser faktisk at det er veldig lite bevis for påstanden om at en diett med lite kolesterol, og mettet fett, reduserer hjerte og karsykdommer. Før 1920 var hjerte og karsykdommer veldig sjeldent i Amerika og Europa. (I Norge ble det produsert og solgt margarin fra 1876, men da laget hovedsakelig av talg, dyrefett i starten. Fra 1900 bruktes også kokosfett). Blokkerte blodårer var en sjeldenhet da.

Men i årene som kom steg det dramatisk og i midten av 1950 tallet var hjerte og karsykdommer den største årsaken til dødsfall hos amerikanere, men også i Norge. Det døde flere tusen nordmenn i året, på denne tiden, av dette. Det som også er interessant å se er at margarin bruken økte veldig fra 1920-1950, faktisk til 25kg per person. I tillegg byttet man ut talget/dyrefettet/kokosfettet med hvalolje og sildeolje som gjennom kraftige prosesser ble til transfett.

I Norge stupte endelig dødsfall av hjerte og karsykdommer på 90 tallet, og i samme periode skjønte man hvor skadelig margarinen var, så nordmenn spiste mindre av dette, og nye planteoljer ble tilsatt i margarinen. (Planteoljene er fortsatt skadelige, men ikke like skadelige som transfettet fra hvaloljen.) I år 2000 var 40% av amerikanske dødsfall forårsaket av hjerte relaterte sykdommer. (2) Hvis det hadde vært en sammenheng mellom mettet fett og hjerte og karsykdommer, burde vi ikke da ha sett en nedgang i slike dødsfall? fra 1910-1970 gikk mengden dyrefett i kostholdet ned, og smør-forbruket gikk fra 8 kilo per person per år, til 1,8 kilo. Prosesserte matoljer og margarin har økt med 400% i USA, fra 1920-2000. (2). Menneskene byttet smøret med margarin, og ble sykere enn noen gang. Allikevel holder man fast på at smør er farlig. Det er dessverre bare profitt og penger som kan være motivasjonen til at noen holder fast på slike utsagn. Hvis man ønsker å se en forandring i helsen til nordmenn, må man tørre å utfordre kostholdsrådene, som ikke fungerer.

Framingham Heart study (3+4) som begynte i 1948, brukes ofte som et bevis på at det er en sammenheng mellom hjerte og karsykdommer og høyt kolesterol. I studien så man at de som veide mye også hadde unormalt høyt kolesterol. Denne gruppen hadde økt risiko for hjerte og karsykdommer, og dermed skylte man på kolesterolet. Men det som studien også viste, som sjeldent trekkes fram, er at den gruppen som skulle spise mye mettet fett, veide minst. Det var to grupper som i 40 år ble undersøkt. En gruppe skulle spise mye mettet fett, og en gruppe skulle spise lite. Den gruppen som spiste mye mettet fett, som fikk i seg mat med mye kolesterol og kalorier, fikk faktisk lavere total kolesterol, de var de mest aktive og friske, og veide minst. Studien viser dermed ikke det den hevder å kunne dokumentere.

I en britisk studie (5) ble en gruppe menn bedt om å redusere inntaket av mettet fett, og spise mer margarin. I tillegg måtte de slutte å røyke. Den andre gruppen kunne røyke og fortsette å spise smør. De som sluttet å røyke og gikk over på margarin, hadde 100% økt dødelighet, til tross for at de sluttet å røyke.

The lipid Research clinics coronary primary prevention (7+8) er en av studiene som oftest henvises til, for å forsvare et kosthold med lite fett. i Studien testet man ikke ut kolesterol fra kostholdet, eller mettet fett. Man testet kun kolesterolsenkende medisiner. Gruppen som fikk kolesterol dempende medisiner fikk faktisk flere hjerneslag, mer kreft, mer selvmord, og hadde økt dødelighet. Man fant ingen tydelig forskjell i dødsfall fra hjerte og karsykdommer heller. Dette er nok en studie der man har brukt de tallene man ønsker, for å prøve å tjene penger på medisiner og planteoljer.

Forskning gjort på ulike folkegrupper har også vært svært interessant. En gruppe i nord India spiste 1700% mer dyrefett enn gruppen i sør India som de ble sammenlignet med. Til tross for at de fikk i seg mye mer mettet fett, hadde de 700% mindre tilfeller med hjerte og karsykdommer. Det virket faktisk motsatt, enn det man blir fortalt. Urbefolkningen Masai i Afrika, lever nesten kun på melk, blod og kjøtt, og de har ikke hjerte og karsykdommer. Til og med i Kina så man at i en region der de drakk mye helmelk, hadde de halvparten av hjerte og karsykdommer. På Kreta er det også svært lite hjerte og karsykdommer, de har god helse, og har mye fett i sitt kosthold. (16-19)

Morsmelk er noe av det som fins som inneholder størst andel kolesterol, i forhold til annen mat. Det er mettet fett i morsmelk. Både kolesterol og mettet fett er helt essensielt for veksten til babyer, spesielt utviklingen av hjernen. Allikevel har man flere steder anbefalt barn et kosthold med lite fett, og morsmelkerstatningen har lite mettet fett og kolesterol. Forskning har faktisk vist at dette har hatt en negativ påvirkning på barn. (13)

Ikke ett fett

Selv om fett er bra for oss, er det ikke alt fettet som er det. Vi har mettet, enumettet og flerumettet fett. Vi har også kortkjedet, mellomkjedet og langkjedete fettsyrer. Politisk korrekt ernæring forteller oss at flerumettet fett er bra, og mettet fett er dårlig. Men tørr vi å fortsette å stole blindt på dette?

Et stort inntak av flerumettet fett (31) har vist seg å kunne bidra til mer kreft, hjerte sykdom, problemer med immunforsvaret, gi leverskader, skader på lunger, eggstokker, problemer med tarmen, vektøkning, dårlig vekst og dårlig læreevner. En av grunnene til at flerumettet flett kan gi så mange helseproblemer er at de har en tendens til å oksidere eller harskne når de blir utsatt for varme, oksygen og fuktighet. I harske oljer er det frie radikaler, som er enslige atomer eller grupper av atomer, med en elektron i den ytre banen. Disse er ekstremt kjemisk reaktive. I kroppen kan disse angripe cellemembraner og røde blodlegemer. De kan skade DNA/RNA og trigge mutasjoner i vev, hud og blodkar. Frie radikaler i huden fører til rynker og tidlig aldring. Frie radikaler i organene og blodet kan forårsake kreft, svulster, og enda mer. Man har sett en tydelig sammenheng mellom flerumettet fett og hjerte og karsykdommer (32). Det er omega 6 vi ser mye av i flerumettet matolje og margarin. Og mye omega 6 kan bidra til blodpropper, inflammasjon, høyt blodtrykk, dårlig immunforsvar, sterilitet, vektøkning og kreft bl.a. Omega 3 derimot er det lite av i det amerikanske kostholdet, og disse fettsyrene er nødvendig for metabolismen, cellene våre ++. Mangel av dette har kunnet gi asma, hjerte og karsykdommer og lærevansker.

Det har dessverre blitt mindre og mindre omega 3, og mer omega 6 i mye av det vi spiser. Kuene, og hønene bl.a. har fått et endret kosthold, noe som gjør egg, kjøtt og melk mindre næringsrikt. i økologiske egg fra frittgående høner som spiser innsekter og grønt gress, har du like mye omega 3, som omega 6. Men i vanlige egg på butikken, fra høner som har spist mest korn og kraftfor, har du 19 ganger, altså 1900% mer omega 6 enn omega 3 (37).

Hvorfor trenger vi mettet fett?

mettet fett utgjør minst 50% av cellemembranen, og er nødvendig for vitale og velfungerende celler.
Fett er vitalt for våre bein. For at vi skal kunne ta opp kalsium til skjelettet vårt, trenger vi mettet fett.(38)
Det synker lipoproteinet i blodet vårt, som hjelper mot hjerte-sykdommer.(39)
Det beskytter leveren vår mot alkohol og andre gifter. (40)
Det styrker immunforsvaret vårt (41)
korte og mellom kjedete fettsyrer har viktige anti bakterielle egenskaper. De beskytter oss mot skadelige mikroorganismer i fordøyelsessystemet vårt.

Hvorfor trenger vi kolesterol?

Kolesterol gir i likhet med mettet fett, stivhet og stabilitet til cellene våre. Cellemembranen blir slapp når du bytter ut mettet fett, og når dette skjer, går kolesterol fra blodet inn i vevet for å gi cellene strukturell integritet. Derfor kan det totale kolesterolet gå ned på målinger når du bytter ut mettet fett med flerumettet fett, men det er bare midlertidig man får senkning på prøvene, og det er skadelig for cellene. (46)
Kolesterol er viktig for hormonene våre.
Kolesterol er nødvendig for D-vitamin, som igjen er viktig for bein, nervesystemet vårt, vekst, metabolismen, insulin produksjon, muskler, reproduksjon og immunforsvaret vårt.
Gallesyre er lagd av kolesterol, og trengs for å fordøye fett og ta opp fett.
Kolesterol oppfører seg også som en antioksidant (47). Dette kan være en grunn til at kolesterolet går opp når vi blir eldre, for kroppen trenger ekstra beskyttelse mot frie radikaler og skaden det gir- kreft, hjerte og karsykdom ect.
Kolesterol trengs for at serotonin reseptorene i hjernen skal fungere godt. Derfor ser man at at lavt kolesterol har blitt koblet mot aggressiv oppførsel, depresjon og selvmord.
Morsmelk er rikt på kolesterol og inneholder et spesielt enzym som hjelper barnet å ta opp næringen. Mat rikt på kolesterol gir barn og babyer en ekstra god utvikling av hjernen og nervesystemet.
Kolesterol fra maten vår spiller en viktig rolle for å opprettholde friske tarmvegger. Derfor ser vi at de som spiser lite kolesterol i vegetariske dietter oftere har lekk tarm og andre tarmsykdommer.
NB! Kolesterol er ikke årsaken til hjerte og karsykdommer. Det er heller en super antioksidant som bidrar til å bekjempe frie radikaler i blodet vårt, og reparere vevet.

Finnes det dårlig kolesterol?

På lik måte som med fett, kan kolesterol bli skadet av varme og oksygen. Slikt skadet kolesterol, kan faktisk skade arteriene våre og bidra til å bygge opp plakk i blodårene. Skadet kolesterol fins i pulverisert melk og pulveriserte egg, altså prosessert mat. I tillegg fins det i mat som har blitt varmet opp til ekstra høye temperaturer, slik som ved fritering.

Hva betyr høyt kolesterol?

Hvis du har et veldig høyt total nivå av kolesterol, betyr det ofte at kroppen faktisk trenger kolesterol for å beskytte seg selv mot de frie radikalene fra flerumettet fett. Akkurat som man trenger mange politimenn når det har skjedd en stor kriminell hendelse, kommer det mye kolesterol i en kropp som er dårlig ernært, for å beskytte den mot hjerte og karsykdommer. Vi kan ikke skylde på kolesterolet, det blir som å skylde på politimennene for alle mordene og det kriminelle på et område. Har du veldig høyt kolesterol kan det være du bør gjøre noen endringer, og iallfall bytte fettkildene dine, til rene og gode fettkilder. Men du må ikke begynne på kolesterolsenkende medisiner, for det er ikke kolesterolet som gir deg sykdom. Kolesterolet forteller deg bare at du må endre kosten. Og for lave kolesterol-verdier er heller ikke bra. Ikke frykt kolesterolet.
Lavt stoffskifte kan også forårsake høye kolesterol verdier. Når skjoldbrukskjertelen fungerer dårlig, er det ofte pga. et kosthold med mye sukker, lite fettløslige vitaminer og andre næringsstoffer. Kroppen sender da mye kolesterol i blodet som en beskyttende mekanisme.

Hvilket fett må vi unngå

Oljer som er raffinerte. Jo mer raffinerte, jo verre. Mye av oljen i maten vi spiser, blir utsatt for høy varme, oksygen og lys under prosessen til å bli en olje. Flere oljer tilsettes blekemiddel, hexane, og andre stoffer for at man skal kunne klare å utvinne mest mulig olje, ut fra solsikkefrø f.eks. I tillegg kommer også giftige plantevernmidler. Antioksidanter, som E-vitamin, som beskytter oss mot frie radikaler, blir ødelagt av de høye tempraturene og presset i prosessen. BHT og BHA som kan forårsake kreft og hjerneskade, tilsettes til oljene for å erstatte E vitamin, og andre stoffer som er ødelagt av varmen. Solsikkeolje, rapsolje, safrantistelolje, bomullsolje, soyaolje og maisolje er eksempler på dette.
Margarin. For å bli til den gul-hvite blokken, må den igjennom en krevende og unaturlig prosess, kalt hydrogenering. Under denne prosessen blir flytende oljer til faste oljer. Man benytter ofte allerede skadede, harske oljer, f.eks. rapsolje eller soyaolje, og blander dem med metall partikler, ofte nikkel. Dette går igjennom høyt press og høy temperatur før man har i emulgatorer. Så fjerner man den dårlige lukten og fargen med blekemidler og stoffer for å gi den en bedre smak. Margarin er dermed enda verre enn flytende frøoljer. Dette er menneskeskapt transfett, som er rett og slett giftig for kroppen, og har mye av skylden for alle de menneskeskapte sykdommene som florerer. (54-57) Kort sagt kan dette føre til økt kolesterol, et skadet immunforsvar, artrose, diabetes, overvekt, lav fødselsvekt hos babyer, fødselsskader hos babyer, sterilitet, problemer med bein og ledd, og mer. Dette tror mange er et bedre alternativ enn smør. Hvem har tjent på dette? Både fabrikkene, og medisin industrien. Du tjener ingen ting på å spise margarin. Gå tilbake til smør.
Homogeniserte produkter. Fett som homogeniseres er mer utsatt for oksidering og harskning, og kan dessverre også føre til hjerte og karsykdommer.

Når man kjøper fritert mat, enten det er pommes frites eller vårruller, friteres den i matolje. Denne prosseserte matoljen kan ha blitt brukt 100 ganger! For hver gang den oppvarmes blir det flere frie radikaler.

Man sier at solsikkeolje og andre planteoljer tåler høy varme og er bra å bruke til steking, men det er faktisk ikke sant. De blir ikke brent som smør, men det skjer mye annet i oljene som ikke er lett å se med øye.

Dermed vil jeg sterkt fraråde å bruke solsikkeolje og rapsolje ++, og produkter som inneholder dette. Utrolig mange produkter inneholder dette, men det er en god investering i egen helse, å kutte det ut. Det gir oss ingen næring, kun bivirkninger.

Hvilke typer fett er gunstig for kroppen?

Ekstra virgin olivenolje har blitt utvunnet på en skånsom måte. Olivene har blitt utsatt for minimalt med lys og oksygen og varme, og presses på en måte, der man ikke fjerner noe av næringen. Oljen bør ikke utsettes for høy varme eller lys, for da kan også de i ettertid harskne og bli dårlig. Du vil ofte smake om oljen er god eller ikke.
Smør. I gult smør, fra beitende kuer, er alle fettløslige vitaminer. Spesielt vitamin A, er smør en fantastisk kilde til. Uten disse fettløslig vitaminene tar kroppen heller ikke opp viktige mineraler. Vitamin A og D er viktige for vekst, bein, hjernens utvikling, nervesystemet og reproduksjonsevnen vår.
I smør har vi korte og mellomkjedete fettsyrer som kan tas opp direkte fra tynntarmen til leveren, og kan tas opp raskt som energi. Disse fettsyrene har faktisk antibakterielle og immun styrkende egenskaper, spesielt 12 karbon lauric fettsyre, som fins i smør og kokosolje.
4 karbon butyric syre, fins kun i smør, og bidrar til å bekjempe dårlig sopp i kroppen og til å bekjempe kreftceller i kroppen.
Helmelk. I en studie (63) gav man kalver pasteurisert melk eller skummet melk. Kalvene mistrivdes og fikk problemer med leddene. Dette reverserte heldigvis når de innførte kjernemelk i kostholdet. Pasteurisering ødelegger dessverre flere av fettets gode egenskaper, det er bare i rå melk og rå smør, at man ser at melken er gunstig for leddene.
Dyrefett. Arakidonsyre er en flerumettet fettsyre som fins kun i dyrefett. Denne fettsyren spiller en viktig rolle i hjernen og cellemembranene.
Andefett, og kyllingfett. Det er stabile fettsyrer, en blanding av enumettede og mettede fettsyrer.
Oksefett
extra virgin linfrøolje. Inneholder 16% omega 6 og 57% omega 3. Den bør ikke varmebehandles og oppbevares i kjøleskap.
kokosoolje. Kokosolje har antibakterielle egenskaper, og inneholder 92% mettet fett.
nøtter, avokado, ost, frø, fisk, kjøtt

Oppsumert

Det er av stor betydning hvilke fettkilder vi velger. Vi trenger ikke frykte gode kilder til fett, og det er spesielt viktig for barn, og gravide. Alt fett som er prosessert bør unngås, spesielt her i Norge bør vi unngå margarin, solsikkeolje og rapsolje. Det er mange gode alternative kilder til fett, som er mye mer naturlige. Det som ikke er menneskeskapt, er som regel best. Ekstra Virgin olivenolje på salaten, Kokosolje, tran, økologisk smør, egg, kjøtt, fisk, ost og nøtter, er gode kilder til sunt fett.

Kilder: