Parfyme - passiv røyking i ny drakt?
Er det en prioritet for deg å bruke trygge produkter?
Mange vet ikke hva produktene de jevnlig bærer over dørterskelen består av, eller hvilken effekt det har på kropp og miljø. Ikke alle tenker over at det som slippes ut i avløpet vil ha en effekt på naturen og generasjonene etter oss. I denne artikkelen vil jeg trekke frem en ingrediens som jeg tror er viktig å begynne å lære om, hvis man ønsker å leve et sunnere liv.
Det er mye snakk om hva vi får i oss gjennom mat, og hvordan dette påvirker helsen vår. Men hva med det vi får i oss på andre måter? Hva med luften vi puster ned i lungene våre, og det vi utsetter huden for? Dette er også noe som «fordøyes» og blir en del av organismen vår. Bruken av skadelige kjemikalier innen rengjøring og personlig hygiene fortjener vår oppmerksomhet.
Det er ikke mange år siden røykeloven kom igjennom.
Før dette var det helt normalt og sosialt akseptert å røyke på offentlige steder, og mange levde i uvitenhet av konsekvensene. Små og store ble utsatt for passiv røyking. Hvis man reagerte på dette, ble man kanskje sett ned på eller latterliggjort. Hvis vi går enda lengre tilbake i tid, vet vi at røyking ble ansett som sunt, og profilerte leger anbefalte det for ulike helsetilstander.
Parfyme - mer enn bare lukt
Vi lever i en tid der det er en annen type «røyk» vi ikke kommer unna. «Fragrance is the new secondhand smoke», heter det. Ordet parfyme betyr «gjennom røyk» og er stoffer som inhaleres og lander på kroppen og omgivelsene våre. Originalt var parfyme et naturprodukt, laget på urter og vekster, ofte i form av salver og velluktende oljer. I 2. mosebok 30 leser vi om hvordan ekte parfyme ble laget. I ettertid vet vi at disse velluktende produktene hadde en gunstig effekt på helsen, da de var av en helt annen natur enn dagens parfyme. I senere tid har man funnet måter å fremstille duft på som er svært kostnadseffektivt, da ingrediensene er ulike avfallsprodukter fra petroleumsindustrien. Disse kunstig fremstilte duftene består av komponenter som er forbundet med økt helserisiko, og som blant annet påvirker forplantningsevnen og reproduksjonssystemet negativt i både mennesker og dyr. Ingrediensen “parfyme” tilsettes nå i så og si alle vanlige rengjøringsprodukter og personlig pleie-produkter. Vi finner det på vaskerommet, under kjøkkenbenken, på badet. Det er motstridende at produkter som skal brukes for å gjøre deg og hjemmet ditt rent, faktisk belaster kroppen med flere giftstoffer den må bekjempe og prøve å rense ut.
Helsekonsekvenser av parfymebruk
Av de 5000 kjemikaliene som brukes i parfymeindustrien er ca. 1,300 blitt evaluert for trygghet, derav mange funn viser grunn til bekymring. Undersøkelser gjort i USA viser at 72% av produktene med ingrediensen “parfyme” inneholdt hormonforstyrrende kjemikalier kalt ftalater. I tillegg fant de ut at det gjennomsnittelige parfymerte produktet inneholdt 14 hemmelige kjemikalier som ikke var oppgitt på pakningen, blant dem stoffer assosiert med hormonforstyrrelse og allergiske reaksjoner, og mange substanser som ikke har blitt vurdert for trygghet i det hele tatt. Forskningen som har blitt gjort på området viser at listen er lang når det gjelder helsekonsekvensene disse stoffene gir. Autisme, autoimmunitet, ADHD, astma, kreft, allergier, hormonforstyrrelser, diabetes, metabolsk syndrom, overvekt og skade på reproduksjonssystemet og nervesystemet, samt fødselsdefekter, har alle blitt satt i sammenheng med bruken av parfyme (“fragrance”) i ulike former. Problemet er at kroppen ikke kan kvitte seg med fremmedstoffene så lett, og det akkumuleres i vevet. Et eksempel er “diethyl phthalate”, et kjemikalie funnet i 97 prosent av amerikanere og forbundet med sædcelle-skade, og “musk ketone”, som konsentreres i menneskets fettvev og brystmelk. Hvis dette er effekten av de “kjente” ingrediensene, hva med de vi ikke vet noe om enda? Det oppfinnes nye kjemikalier hver dag, og produkter rulles ut i en hastighet som ikke er kompatibel med føre-var-prinsippet. Forbrukeren er overlatt til egen dømmekraft og kunnskap om enkelt-ingredienser, og selv da kan man ikke være sikker på om selskapet oppgir hele sannheten. I tillegg vet vi ikke cocktail-effekten, altså hva kombinasjonen av disse stoffene gjør med oss.
Vi vet også at kjemikalier som er brukt til å lage duft har narkotiske egenskaper som er assosiert med fysisk og emosjonell avhengighet som trigger repetert bruk. Det er ikke nytt at ulike industrier prøver å lage produkter som forstyrrer vårt naturlige signalsystem i kroppen. Bare se på matindustrien og introduksjonen av ultra-prosessert mat som er designet for overspising! Vi kan ikke se bort fra at økonomiske interesser spiller en stor rolle i hvordan produkter blir utformet. Da er det ingen garanti for at produsenten tenker på forbrukerens helse. Det finnes så klart tryggere produkter med duft, men det krever at man vet hva man skal lete etter. At noe merkes “naturlig” er ingen garanti for trygghet. I USA har organisasjonen “Environmental Working Group” gjort mye av jobben slik at forbrukeren ikke trenger å bruke timer på å undersøke enkeltprodukter. Kanskje det er på tide vi får noe liknende i Norge?
Barn som bades i duft
Barn er særlig sårbare for giftstoffer. Hud er en portal inn i kroppen, faktisk ditt største organ, og barns hudbarriere er særlig skjør. Allikevel markedsføres vaskemiddel og skyllemiddel med sterk parfyme til denne gruppen, og småbarnsforeldre blir lurt til å tro at dette er skånsomme produkter for barna sine. Disse parfymestoffene og sterke såpemidlene sitter i plaggene som kler barna døgnet rundt – og siver inn gjennom hud og lunger. Det er nok forskning som vitner om at disse kjemikaliene ikke bare irriterer «noen få» som er særlig ømfintlige, og som kanskje får eksem/utslett og kløe, men at alle blir påvirket – om det er synlig eller ikke. Kroppen har forsvarsmekanismer for å kvitte seg med farlige stoffer, og hvis man begynner å se at huden jobber for å få renset ut, kan det bety at andre organer i kroppen, som for eksempel leveren, er overbelastet og kan ikke holde tritt med mengdene som kommer inn. Tenk på alle babyproduktene og såpene som markedsføres til nybakte foreldre! Man bør ikke utsette barnet for såpe i det hele tatt de tre første leveårene, men dette er dessverre ikke allmennkunnskap. Det samme gjelder talkum; som består av ørsmå partikler som er umulig å unngå at barnet puster inn ved bruk på bleieområdet. Disse partiklene kan komme langt ned i lungevevet og forårsake skade. Det er trist at uvitende foreldre blir lurt til å velge produkter som skader mer enn de hjelper.
Må du avvennes?
De fleste mennesker er blitt så vant med syntetisk duft, at de ikke registrerer det lengre. Man blir «ufølsom» for effekten av duftene, da luktecellene i nesen blir konstant overstimulert. Du marineres i disse stoffene dag inn og dag ut. Selv om du vennes til det, betyr det ikke at kroppen ikke vil reagere med hodepine eller at du merker andre negative helseeffekter; men det gjør det vanskeligere å skjønne hva som trigger problemene. Hvis du går deg en tur i skogen, er det synd at de naturlige terapeutiske duftene i naturen utkonkurreres av vaskemiddelet du vasket jakken med eller hårproduktet ditt som avgir sin lukt. Det kreves med andre ord en avvenningsfase der du innstiller systemet ditt på nytt til å registrere hva som er genuine gode lukter. Det er nettopp det som skjer etter en avvenningsfase; du oppdager at disse produktene du brukte før slettes ikke lukter godt! Da blir det lettere å merke seg hodepinen som kommer snikende, eller varmen og irritasjonen i huden og slimhinnene. Dette har jeg sett på nært hold flere ganger. Når man fjerner skadelige ingredienser fra sitt miljø, tar det ikke lang tid før man får en aversjon til de luktene som før var en del av hverdagen. Du merker det ikke før du har levd uten disse kjemikaliene en stund!
Evighetskjemikalier, hva er det?
De som er sensitive til syntetiske parfymestoffer, vet hvor vanskelig det kan være å bli kvitt luktene fra nedarvede klær, møbler eller andre ting som en gang har blitt utsatt for midler som inneholder parfyme. Etter ørten runder i vaskemaskinen, sitter fortsatt lukten i. Noe med plagget gir ubehag. Hva er det som gjør at lukten varer så lenge? Et raskt google-søk på PFAS, og du forstår hvorfor mange av produktene vi bruker til daglig kan kalles “evighetskjemikalier”. Vi vet at signalstoffene i kroppen (hormoner) blir forstyrret av slike stoffer. Hormonhermere imiterer dine egne hormoner, og får kroppen i ubalanse. De fleste stoffer, som ftalater og parfyme, har østrogenlignende effekt.
Hva betyr det at noe er rent?
Vi har nesten glemt at når noe er rent, lukter det faktisk ingenting. Tilsatt lukt kamuflerer, og kan ikke vitne om noe er rent eller ikke. Hvordan reagerer kroppen når du er i et nyvasket rom, der sterke kommersielle vaskemidler har blitt brukt? Føles det sunt og synes du det er behagelig å oppholde seg der? Mange har blitt så vant til ulike gasser og dufter i kjente merkevarer, at de ikke er oppmerksom på kroppens respons. Det skal ikke være normen å få hodepine av å vaske! Norges Astma- og allergiforbund anbefaler for eksempel å ikke bruke spray-vaskemidler, da det er påvist at de skadelige aerosolene forblir i luften flere timer etterpå. Det er ingen tvil om sammenhengen mellom forekomsten av kols og astma i vaskepersonell og deres eksponering for kjemikalier. Disse kjemikaliene, i kombinasjon med tilsatte duftstoffer, er svært aggressive for lungevevet, og lungene er en portal inn i kroppen som igjen vil påvirke andre organer. Jeg vil si at vi må redefinere rent. Når noe ikke skader kroppen, da er det rent; når det ikke er rester av kropps-fiendtlige stoffer på hud, klær og overflater. Er kjøkkenbenken ren når den har en film av kjemikalierester fra vaskesprayen du brukte? Er huden ren etter en dusj med hormonforstyrrende stoffer? Noe interessant innen kreftforskning er funnene av parabener i kreftsvulster, f.eks ved brystkreft (her har bruken av vanlig deodorant blitt tatt frem som mulig bidragsyter). Kroppen er intelligent på den måten at de giftstoffene du ikke får ut av kroppen fort nok, blir “kapslet inn” i en svulst, der det ikke påvirker resten av kroppen. Det er en overlevelsesmekanisme når det skjer en opphopning av giftstoffer.
Har du det “for rent” hjemme?
Vi vet at hvis et hjem er “for rent”, i den forstand at man bruker anti-mikrobielle midler som både fjerner gode og mindre gode bakterier, vil de som bor der ha større risiko for antibiotikaresistens. Det som er negativt med eksempelvis klor, er at farlige gasser oppstår veldig lett når andre ingredienser reagerer med det. Vasker du bort mugg med klor, dannes det en dødelig gass som dessverre har tatt liv. Bare i svømmehaller, der mikrober fra hud og svette møter klor, dannes en gass som pustes inn når du svømmer, og som har forårsaket astma i mange profesjonelle svømmere! Dessuten, når man “utsletter” alt av bakterier, skapes et miljø der de dårlige bakteriene får ingen konkurranse og kan herje friere. Det er problematisk at desinfeksjon kan gjøre at bakterier og mugg muterer og vokser seg sterkere. Det blir dermed egentlig ikke rent i det hele tatt! Når det gjelder produkter som grønnsåpe, vet vi at det bygger seg opp et fettlag på gulvet når dette brukes. Skitt og smuss fester seg lettere, og gulvet blir raskere skittent igjen. Det er med andre ord kortvarige effekter av de vanligste rengjøringsmetodene!
Naturen er ikke steril, og det er heller ikke vår hudflora. Vi er dekket av mikrober, som skal beskytte og holde balanse i kroppen.Fokuset bør heller være å skape resiliens i kroppen, enn å skape et usunt, sterilt miljø som vår normalflora ikke trives i. Hvis du finner et vaske-produkt som hevder å være anti-mikrobielt, styr unna!
Hvis alt dette er nytt for deg, hvor skal du begynne?
På vaskerommet finner vi ofte noen av de mest aggressive kjemikaliene. Å bytte til et klesvaskemiddel som ikke inneholder parfyme, og som gjerne er godkjent av NAAF, er et godt sted å begynne. Skyllemiddel finnes også parfymefritt, men kan enkelt erstattes med en slump hvit eddik for en enda renere vask, uten tilleggsstoffer man finner i skyllemiddelet. Eddiken kan også hjelpe med å fjerne såperester i plaggene. Klær er noe du har på deg døgnet rundt, og dekker ditt største organ, huden. Å ta bort denne «byrden» er i mine øyne, steg én.
Når det gjelder vask av hjemmet, er det enkle ofte det beste. Man kommer langt med mikrofiberklut og vann. Universalmidlene eddik og natron kan i tillegg brukes på ulike måter. På NAAF sine nettsider finner du bedre alternativer til vaskemidler og merker som er tryggere å bruke.
Oppskrift
Mirakelmiddel (Fra Ekotipset)
Finn en tom sprayflaske og fyll med…
- 2 dl eddik 7%
- ca. 5 dråper oppvaskmiddel (miljømerket, feks neutral/änglemark)
- 3 dl vann
Denne generelle rengjøringssprayen kan brukes på alle overflater utenom natursten. Pass på at dysen på munnstykket kan justeres til en stråle og ikke damp - da lukter det mindre eddik, og du slipper å inhalere sprayen.
Du er viktig!
Som forbruker har vi en enorm innflytelse på markedet, og hva som blir produsert. Kjøper vi og etterspør vi tryggere produkter, vil industrien måtte gjøre endringer. Bruk din stemme!
Visste du at…
Det ble lansert en app i Norge som het “hormonsjekk”, som ble saksøkt og lagt ned. Appen skulle hjelpe forbrukeren å velge produkter uten hormonforstyrrende stoffer. Dette ble en stor trussel for samtlige selskap, som hadde produkter med kjente hormonforstyrrende stoffer. Allikevel er det denne begrunnelsen som gis;“Appen baserer seg på en liste fra EU over stoffer som kan være risikable. Reguleringsarbeidet i EU er imidlertid langt på overtid, og
listen er ikke lenger oppdatert. Vi kan ikke lenger bruke den som grunnlag for trygge valg, og trekker derfor appen fra Google Play og AppStore”
Artikkelen er skrevet av: Benedicte Desirèe Christiansen
Ressurser
Vitenskapelige artikler
Do Synthetic Fragrances in Personal Care and Household Products Impact Indoor Air Quality and Pose Health Risks? - PMC (nih.gov)
Environmental Distribution of Personal Care Products and Their Effects on Human Health - PubMed (nih.gov)
Personal care products in soil-plant and hydroponic systems: Uptake, translocation, and accumulation - PubMed (nih.gov)
Occurrence of personal care products as emerging chemicals of concern in water resources: A review - PubMed (nih.gov)
Not only biocidal products: Washing and cleaning agents and personal care products can act as further sources of biocidal active substances in wastewater - PubMed (nih.gov)
Occupational and work-related respiratory disease attributed to cleaning products - PubMed (nih.gov)
Skin sensitisation quantitative risk assessment (QRA) based on aggregate dermal exposure to methylisothiazolinone in personal care and household cleaning products - PubMed (nih.gov)
Cleaning and disinfection in home care: A comparison of 2 commercial products with potentially different consequences for respiratory health - PubMed (nih.gov)
Leservennlige artikler:
Why the Fragrance Loophole is Bad (and what to use instead) (realeverything.com)
Fragrance Is The New Secondhand Smoke | Eliminate Synthetic Fragrance (branchbasics.com)
Fragranced consumer products: exposures and effects from emissions - PMC (nih.gov) The Emotional Attachment To Fragrance (branchbasics.com)
What is fragrance? | Environmental Working Group (ewg.org)
Not So Sexy | Environmental Working Group (ewg.org)
Stop Using The F Word (branchbasics.com)
EWG Skin Deep® Cosmetics Database (her kan man søke opp produkter og enkeltingredienser)
All About Phthalates + Why You Should Avoid Them (branchbasics.com)
Forbrukerrådet saksøkt for hormonsjekk-app – Forbrukerrådet (forbrukerradet.no) (her nevnes også cocktaileffekten)
Scent of Danger: Are There Toxic Ingredients in Perfumes and Colognes? | Scientific American
The Danger of Toxic Consumer Products, Fragrances | HuffPost Life
RHINO HIDE®
The 5 Best Bathroom Cleaners Without Toxic Bleach (branchbasics.com) (hvorfor du bør unngå rengjøring med klor)
NAAF:
Anbefalte produkter for rengjøring | NAAF
Rengjøring i bolig | NAAF
Bøker om sunnere rengjøring:
Grønt og rent med ekotipset - Ellinor Sirén - innbundet(9788203379406) | Adlibris Bokhandel Vaskehjelpen - Caroline Heyerdahl - innbundet(9788202819422) | Adlibris Bokhandel
Hudhelse (se under: “baby skin” på lagrede historier, for mer info om barnehuden) Sara | Acne + Skin Health (@healthyskinglows) • Instagram photos and videos
Anbefalt lytting:
Are the ingredients in your fragrance safe? - YouTube
Dangerous Laundry Detergents + - Clean Kitchen Podcast - Apple Podcasts
Comments