Karbohydrater- sukker, frukt og korn

I denne artikkelen vil jeg skrive litt om ulike karbohydrater. Både sukker, hvitt mel, helt korn, frukt, og andre typer. Det er mange meninger om dette, men det kan gi stor helsegevinst om man velger gode kilder til karbohydrater og velger vekk raffinerte karbohydrater. Mye fra artikkelen er fra Nourishing traditions av Sally Fallon.

Alle planter produserer karbohydrater, stivelse og sukker, gjennom en prosess med vann, karbondioksid og sollys. Sukker kommer i mange former, bl.a. sukrose. Sukrose, også kalt farin/husholdningssukker, er et disakkarid, bestående av glukose og fruktose. Maltose og laktose er også andre sukkerarter. I denne artikkelen tar jeg ikke for meg kunstige søtningsmidler, kun naturlige. Jeg vil fraråde all bruk av kunstige søtningsmidler.

Kun det siste århundre har menneskene spist en så stor andel raffinerte karbohydrater. Våre forfedre spise sine karbohydrater hele og uraffinerte, i form av hele korn, frukt og grønnsaker. I naturen inneholder disse karbohydrat-kildene mineraler, vitaminer, enzymer, protein, fett og fiber. I sin naturlige form er karbohydratene næringsrike elementer til kostholdet. Dessverre er det slik at de raffinerte karbohydratene ikke inneholder noe næring for kroppen. Når vi skal fordøye raffinerte karbohydrater, må vi ta fra kroppens eget laget av vitaminer, mineraler og enzymer. Når B-vitamin mangler i kroppen f.eks. kan ikke kroppen bryte ned karbohydrater. De fleste B vitaminer forsvinner i raffineringsprosessen. I raffineringen forsvinner mye av de viktige mineralene og vitaminene til både korn, grønnsaker og frukt. Det blir dermed ikke bare tomme kalorier, men faktisk negative kalorier. Denne maten er ikke nøytral, men den tømmer kroppen for de viktige reservene av vitaminer og mineraler. Dermed er det slik at når du spiser hvitt raffinert mel, eller sukker, så tapper du kontoen din. Hvis man på sikt tar ut mer på kontoen enn man legger inn, blir kontoen helt tom. Noen mennesker merker dette fort, og andre kan gå i årevis uten å kjenne dette. Sjansen derimot for at generasjonen etter vil merke dette, er stor. Uansett er dette en belastning for kroppen vår. Det hjelper ikke at vi trener masse. Trening hjelper på kaloriforbrenning, men gjør ikke noe med det faktum at vi tømmer kroppen vår for næring, i det vi spiser raffinerte karbohydrater.

Glukose nivået i blodet vårt, reguleres av insulin produksjonen vår. Når sukker og stivelse spises i sin naturlige form, altså i et måltid, som også inkluderer fett og proteiner, fordøyes det langsomt, og blodsukkeret vil ikke stige så høyt. Men når vi spiser raffinert sukker og stivelse, uten fett og protein, vil blodsukkeret stige mye høyere. Da sender kroppen vår ut masse insulin og andre hormoner, for å prøve å få ned blodsukkeret til normale nivåer. Hvis dette skjer for mye, kan denne prosessen, gjøre at noen av deler av kroppen jobber på overgir, mens andre deler ikke virker like bra lengre. Når vårt hormonsystem blir forstyrret og skadet, kan man få degenerative sykdommer (sykdommer som bryter ned vev, hjerneceller ++ som ved alzheimer, parkinson, artrose osv.) allergier, overvekt, alkoholisme, depresjon, adferdsvansker og lærevansker.

Ødelagt regulering av blodsukkeret kan føre til både for høyt eller for lavt blodsukker. Begge deler kan gi masse plager. Om man har lavt blodsukker og er diabetiker får man råd om å få i seg noe som får opp blodsukkeret raskt. Dessverre tømmer dette lagrene til kroppen. De hyppige og voldsomme svingningene til blodsukkeret kan også skape en skadelig prosess som heter glykering. I denne prosessen binder aminosyrer seg til sukkermolekyler. Disse unormale proteinene som dannes kan skade myeliniseringen rundt nervene, øynene våre, og vevet vårt. Kollagenet i huden vår, leddene og membranene skades også av glykoproteiner. Denne prosessen skjer i alle, ikke bare i diabetikere.

For at vi mennesker skal vokse, trives og formere oss, trenger vi hel, naturlig mat. I USA gikk det gjennomsnittlige sukkerforbruket fra 4,5 kilo per person, per år i 1822, til 77 kilo, i år 2000. I tillegg kommer alt det raffinerte melet, og de hydrogeniserte oljene (75). Halve kaloriinntaket til amerikanerne i år 2000 var uttak fra kontoen. Da skal det mye til at man får fylt opp kroppen med den næringen den trenger, når det er konstant uttak fra vitaminlagrene. Dette er en av hovedårsakene til alle de moderne sykdommene vi ser i Europa, USA og andre deler av verden.

Så tidlig som i 1933 kom noe av den første forskningen som viste at økt inntak av sukker kunne føre til ulike plager hos barn (76). I flere dyreforsøk har man sett at dyrene får forkortet liv, når de inntar sukker (77). Det menes også av flere at sukker er hovedårsaken til anoreksi og andre spiseforstyrrelser (78). Mye nyere forskning har også sett at det er en stor sammenheng mellom hjerte og karsykdom og sukkerforbruk (80). Lopez og Ahrens, forsket på sukker i 1960 og 1970, og viste sammenhengen mellom hjertesykdom og sukker. Men det var mye penger å tjene for sukkerindustrien, så funnene til denne forskningen ble dysset ned.

En undersøkelse av medisinske journaler på 1970 tallet i USA viste at sukker også var med på å gi leverskader, sykdom i nyrene, tette blodårer, hjerte og karsykdommer og generelt kortere levealder (81). Sukker inntak er også knyttet til hyperaktivitet, adferdsvansker og konsentrasjonsvansker (82). I tillegg kan sukker også få en spesiell type candida sopp til å spre seg til lunger, vev og indre organer. Til og med svulster og kreft har man sett har store forbindelser med sukker (83). Sukker får svulster til å vokse, de er avhengig av det.

Sukker er også hovedårsaken til tannråte/hull i tennene, og beinskjørhet. Tannleger har lenge trodd at årsaken var at sukkeret skapte bakterievekst i munnen. Grunnen er faktisk ganske annerledes, og veldig interessant. Når vi har 4 deler fosfor i kroppen, til 10 deler kalsium, i blodet, er dette det optimale nivået. Sukker gjør at fosfor nivåene i blodet synker og kalsium nivåene stiger. Kalsiumet i blodet stiger faktisk fordi det blir tatt ut fra beinene i kroppen og tennene våre (85). Tapet av fosfor hindrer kroppens opptak av kalsium, og gjør kalsiumet ubrukelig og skadelig for kroppen vår. (Det er derfor trist at mange beinskjøre får anbefalt kalsium tabletter om de lider av beinskjørhet. De bør heller spise mat som gjør at kroppen tar opp kalsiumet fra maten, og fosfor, og unngå sukker.) Tenner kan repareres, men dårlige tenner er et tegn på at kroppen ikke har det bra, på likhet med at kolesterolet øker når kroppen lider av dårlig ernæring.

Søtheten i frukt, korn og grønnsaker, forteller oss at det er modent og har maksimalt innhold av vitaminer og mineraler. Slik mat har ofte høyt nivå av B-vitamin, magnesium og krom, altså stoffer som hjelper oss å regulere blodsukkeret. Når disse produktene raffineres, slik vi ser med hvetemel, soya, sukkerbeter osv., så strippes det for vitaminer, mineraler og næring. Dermed mister det evnen til å hjelpe kroppen med å fordøye maten. Hele korn inneholder rikelig av B og E vitamin og flere livsnødvendige mineraler. Dette fjernes, i likhet med fiberet som også er viktig for fordøyelsen vår. Siden så mye viktig næring fjernes fra kornet under prosessen er det flere som tilføyer kunstige vitaminer til melet. Flere forskere mener at tilsatt mel som tilsettes jern, kan gi skade i vevet vårt, og til og med gi hjerte og karsykdommer. Kunstig jern og andre kunstige vitaminer kan være giftig og skadelig for kroppene våre (86). Tilsetter man B1 og B2 vitaminer i kornet, kan det gi en ubalanse i forhold til B6, noe som også ikke er gunstig. Det beste er dermed å spise økologisk, usprøytet, stenmalt korn, gjerne så grovt som mulig. På helsekostbutikker selger de stenmalt mel, og man kan også kjøpe relativt rimelige maskiner til å ha på kjøkkenbenken som maler korn for deg, på en skånsom måte, og på kort tid.

Hvilke karbohydrater er mest gunstige for kroppen?

Rå honning og lønnesirup er bedre alternativer enn hvitt sukker, men det påvirker også blodsukkeret. Karbohydrater bør uansett ikke over-konsumeres. Skal man spise dette, bør det spises sammen med annen mat. Om man lager kake, anbefaler jeg raw-kaker. I raw-kake- bruker man ofte frukt, dadler, kokos og nøtter f.eks. Da blir blodsukkeret mye mer stabilt. Om man spiser frukt, er det best å ha det rett etter et annet måltid, med fett og proteiner.

Korn inneholder fiber, og flere gunstige vitaminer og mineraler. Dette gjør det til en god næringskilde. Korn bør allikevel ikke utgjøre for stor andel av kosten din, men er en ypperlig kilde til flere næringsstoffer. Protein og fett mener jeg bør utgjøre den største delen av kostholdet ditt om det er mulig. En ting som må nevnes, er at korn inneholder fytinsyre. Fytinsyren binder jern, kalsium, magnesium, kopper og sink som uløselige salter, og hindrer opptaket av disse mineralene (87). Helt korn inneholder også enzymhemmere, som påvirker fordøyelsen. Når man fermenterer eller bløtlegger korn, blir næringen i kornet mye mere tilgjengelig for kroppen. Kornet blir dermed lettere å tåle for kroppen, og man tar opp mye mer av næringen. Derfor er det veldig gunstig å lage surdeigsbrød av ferskt steinmalt mel, helst av grove melsorter som ikke inneholder for mye gluten.

Dette er også bedre kilder til karbohydrater:

- Moden frukt i sesong
- Grønnsaker
- Rå honning
- Lønnesirup
- Kokossukker
- Dadler
- Stenmalt, økologisk mel- helst så grovt som mulig
- Kaldpresset juice
- Rå melk- ikke fra Norsk rød fe- kyr.

Unngå helst / begrens veldig

Det kan være vanskeligere å bytte ut disse produktene, enn det er å bytte ut margarin med smør. Disse er mye mer avhengighets skapende, og gir mere smak, enn margarin og matoljer. I starten er det ikke alltid så lett, men prøv. Bytt ut litt og litt, alt hjelper. Det er en viktig investering i egen helse.

- Fruktose

- Vanlig sukker/farin, og brunt sukker

- Mais sirup, og all annen sirup

- Frukt juice- med mindre den er kaldpresset.

- Raffinert, hvitt mel. Enten det er rismel, maismel, siktet speltmel eller hvetemel

- Frokostblandinger, puffet ris, puffet havre ++. (Er ganske giftig og har forårsaket hurtige dødsfall i dyreforsøk (89). Raffineringen som skjer når man lager disse produktene gjør de enda mer skadelige enn hvitt sukker og hvitt mel. Produktene strippes for næring, pluss inneholder mye antibeitestoffer, som gjør at kroppen får vansker med å fordøye de (90).

- Kunstige søtningsmidler- malitol, sorbitol, sukrin, aspartame, ++

Kilder: