Annika - frisk fra ME

Vitnesbyrd:

"Jeg har vokst opp i en kristen familie, og har trodd på Jesus fra en tidlig alder. Som ungdom var jeg skoleflink og aktiv, med sosialt liv og hobbyer.

Mot slutten av tenårene fikk jeg en akutt infeksjon, som jeg trodde skulle gå over av seg selv. Men kroppen var ikke som før, og klarte ikke å hente seg inn igjen etter den minste aktivitet. Det var som om batteriet og lademekanismen i kroppen var ødelagt, og jeg ble mer og mer sengeliggende.

20-årene mine ble preget av ME/CFS (kronisk utmattelsessyndrom), som er den diagnosen jeg fikk, og som er en alvorlig kronisk sykdom. På tross av mine stadige forsøk på å fortsette som før, måtte jeg i årene som fulgte gradvis gi etter for sykdommen, som tok mer og mer over livet mitt. Drømmene, planene og evnene mine ble regelmessig satt på vent, og jeg tilbrakte mesteparten av tiden min i utkanten av samfunnet. Jeg hadde perioder der jeg kunne yte mer, jobbe litt, og ta noe utdanning. Alt dette krevde imidlertid at jeg ofret andre områder av livet mitt, og endte som regel opp med at jeg ble verre enn før.

Jeg har sett Guds godhet siden jeg var barn. Gud har vært trofast i tøffe tider, og mens jeg var som mest “unyttig” for samfunnet, fikk jeg oppleve at jeg er høyt elsket for den jeg er, ikke for det jeg gjør, presterer eller produserer. Likevel var jeg fortsatt veldig syk. Fysisk helbredelse var ikke noe jeg hadde sett og opplevd i min nærmeste omkrets. Jeg visste jo at Gud kunne helbrede meg, men jeg var ikke sikker om Han ville svare akkurat med en gang. Kronisk sykdom har det med å tære på en over tid, så det blir vanskelig å håpe. Jeg hadde jo både bedt selv og blitt bedt for av andre mange ganger før.

I begynnelsen av 2023 hadde jeg nådd bunnen og var sengeliggende mesteparten av tiden.

Da jeg nærmet meg 29-årsdagen min i denne tilstanden, ba jeg igjen til Gud om å bli helbredet. Desperat ba jeg om at jeg ikke måtte bære med meg denne sykdommen, som hadde spist opp mesteparten av mine ungdomsår, inn i 30-årene.

Dagen etter hørte jeg at det var en gudstjeneste hvor de skulle be for syke i Livets Senter Hamar.

Jeg bestemte meg for å dra dit til tross for utmattelsen min. Jeg hadde ikke tålt å dra på store gudstjenester på mange år. Jeg var ganske motvillig, men hadde fått flere oppmuntringer og bibelvers både i min egen bønnetid med Gud, og fra andre som ikke visste at jeg hadde tenkt å dra på møte, men som sendte meg meldinger. Noen på scenen sa flere ting som var som ordrett tatt ut av min desperate bønn, som jeg hadde bedt kvelden før.

Da visste jeg at Jesus sa til meg: “Dette er dagen du skal bli frisk. Kom fram.” Jeg trengte å høre at Han ikke bare ønsker å helbrede mennesker, men at Han i dag ønsker å helbrede meg personlig. Jeg kunne knapt gå på beina mine da jeg gikk opp til forbønn. Noen ba en enkel bønn i Jesu navn, og jeg kjente at jeg ble øyeblikkelig helbredet. Jeg gikk normalt igjen, og ble der til langt på kveld.

Dagen etter våknet jeg og følte meg fullt uthvilt for første gang på 10 år. Det føltes som om jeg var 19 igjen. Kroppen min var i stand til å restituere og reparere seg selv.

Jeg hadde pleid å føle meg som en 80-åring i et ungt menneskes kropp. Smerte og utmattelse skrek til meg hele dagen. Ingen behandlinger, ingen medisiner, ingen kosttilskudd, ingen spesiell diett, ingen mengde søvn og hvile kunne helbrede meg. Jesus helbredet meg.

Siden da har livet mitt endret seg radikalt. Det har vært en eksplosjon av nye planer, opplevelser, steder, venner og fellesskap. Jeg har fått lov til å se flere av mine venner bli helbredet på samme måte og bli åndelig fornyet og styrket. Jeg har fått lov til å be for andre og se Jesus gi dem både indre og fysisk legedom. Jeg får lov til å delta i menighetsliv og tjeneste, og jeg får lov til å vitne om Jesu nåde, kraft og kjærlighet, og evangeliets budskap om frelse og frihet. Tegn, under og mirakler er ikke noe jeg bare har hørt eller lest om, men jeg får lov til å leve midt i det i dag. Det er stort. I 2024 ble jeg 30 år og har fått bønnesvar: Jeg fikk starte det nye tiåret helt fri for sykdom."

Annika Sosulska Moen